Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

‘Orperapera Nana Ember ken Yehova’

‘Orperapera Nana Ember ken Yehova’

ANMGBIAN u kwase ugen iti na ér Diana, a hemba anyom 80. Nom na yange gba angev mbu ka mbua kôr or ve nan kera henen kwagh sha inja ga la shi lu hen ijiir i nengen sha mbabeenyol anyom kar cii ve va mase kpen ye. Shighe kar yô, ônov nav mba nomso uhar kpe, shi i va zua un a kyansa sha tumba. Nahan kpa hanma shighe u ior mba ken tiônnongo u Diana ka vea nenge a na ken Iyou i Tartor shin ken kwaghpasen yô, a lu saan saan.

Anmgbian ugen iti na ér John, yange lu ortamen u ningir sha kuma anyom 43. Tom ne yange u doo un kpishi je yô, i lu un er ka uma na nahan. Kpa va de tom ne sha er una za nenge sha or u hen tsombor na u nan lu uange yô, nahan hegen ngu eren tom ken tiônnongo ape a lu la. Ior mba ngise ve fa John yô, ka vea nenge a na hegen sha mkohol yô, ve kaa ér kwagh môm kaha ken a na ga. Ngu her sar sar er yange a lu nahan.

Ka nyi i ne ve Diana man John ve lu saan saan here? A er nan ve or a lu yan ican, shi nana lu embere? Man ka nyi ia na ve or a kera lu sha iantom i i doo nan kpishi la ga kpa a saan nan iyol here? Bibilo na se mlumun. I kaa ér: “Orperapera una ember ken TER.” (Ps. 64:10) Se fatyô u kaven mimi ne wang aluer se fa kwagh u a ne iember man u a ne iember ga la yô.

IEMBER I SHA ANSHIGHE KPUAA

Alaghga u fa akaa agen a ka a nôngo u van ior a iember keng yô. Hen ase sha kwagh u nomsoor man kwase u ve lu sôôr ayol a ve, shi ve lu eren ivaa yô. Gayô hen ase sha kwagh u or u nan mar wan shin i ne nan iantom i he ken nongo u Yehova yô. Ambaakaa ne ka a va a iember, shi doo u a lu nahan kpaa sha ci u ka hen Yehova a dugh ye. Ka Yehova yange hii ivese ye, shi ka un a ne uumace tahav mbu maren ye, shi ka un a ne se ityom ken tiônnongo u Kristu kpaa ye.—Gen. 2:18, 22; Ps. 127:3; 1 Tim. 3:1.

Nahan kpa, akaa agen a nan iember ka a lu a sha anshighe kpuaa tsô. Alaghga ikyar u ken ivese la nana va hingir u eren kwagh a we sha mimi ga shin nana kpe. (Esek. 24:18; Hos. 3:1) Ônov mbagen ka ve hemba mbamaren vev kua Aôndo ato, shighe gen je yô, i dugh ve ken tiônnongo kera. Ônov mba Samuel yange ve civir Yehova sha gbenda u Yehova a soo ga, shi ieren i Davidi yange i va a mbamzeyol sha ya na kpishi sha ci u isholibo i er vea Batesheba la. (1 Sam. 8:1-3; 2 Sam. 12:11) Ambaakaa la ka a va a ijungwen man ican. Nga ve se a iember ga cii.

Kape ityom i se eren ken mcivir u Yehova la kpa i lu je la. Ashighe agen a gba u se de tom la sha ci u kera taver se iyol ga shin gba u se za nenge sha or hen tsombor shin sha ci u gbenda u i va sôr akaa agen la. Ior kpishi mba kwagh ne a er ve yô, kaa ér msaanyol u tom ve yange u na ve la kera ngu ga nahan ka i vihi ve.

Ikyav tese wang je ér ka hanma shighe akaa a nan iember la a tse gbem ga. Nahan kpa iember igen ngi i uma ka una va taver kpa i lu her yôô? Ka keng ia lu, sha ci u Samuel kua Davidi man mbagenev cii yange ve za hemen u lun a iember shin er ve tagher a mbamtaver nahan kpaa.

IEMBER I LUN GBEM

Yesu yange fa kwagh u a lu iember jim jim yô. Cii man a va shin tar ne yô, lu a zayol ga je ka u henen a hen ga. Bibilo kaa ér Yesu “ember sha ishigh [ki Yehova] gbem.” (Anz. 8:30) Shighe u Yesu va shin tar la, ashighe agen a tagher a mbamtaver kpishi. Nahan kpa i saan un iyol u eren ishima i Ter na. (Yoh. 4:34) Ahwa a Yesu mase lun uma ken mnyoon tsung la di ye? Bibilo kaa ér: “A taver ishima a terankon, . . . sha ci u iember i i ver Un sha ishi la.” (Heb. 12:2) Sha nahan yô, se fatyô u henen akaa kpishi ken akaaôron ahar a Yesu ôr sha kwagh u iember yô.

Kwa ugen la, Yesu tindi mbahenen 70 ér ve za pase kwagh. Mba za hidi yô, ve ember sha ci u ve er uivande shi ve dugh ujijingi mba bov je kpaa. Yesu maa kaa a ve ér: “De ember nen er ujijingi ve lu sha ikyev yen ga, kpa ember nen er i nger ati a en Sha yô.” (Luka 10:1-9, 17, 20) Mimi yô, hemba kan a inja u Yehova a lumun se a u se lun a ma iantom i vesen. Yehova una umbur mbahenen mbajighjigh mban, man kwagh ne ka ityôkyaa i nan iember i hemban.

Kwagen la di Yesu lu lamen a ikpelaior. Nahan ityesen na la doo kwase ugen ken Mbayuda tsung, a kaa ér a saan ngô u Yesu iyol er wan na a fe ityesen yô. Kpa Yesu gema kôôm un ér: “Kpa jim yô, i saan mba ve ongo kwaghôron u Aôndo man ve eren sha mi kpaa la, iyol.” (Luka 11:27, 28) Wanye ka nana er kwagh u dedoo yô, i doo mbamaren mba nan. Kpa kwagh u una na se iember gbem sha won yô, ka u ungwan imo i Yehova shi yan ikyar vea na kôôsôô.

Ka sea fa ser doo Yehova a vese nahan, se ember kpishi. Er atsan shin akaa a karen jighjigh wase nga a doo se ga nahan kpa, ka sea fa ser doo Yehova a vese yô, iember yase i lu her. Shi ka sea wa ishima a mbamtaver mban shi sea tile sha mimi yô, iember yase i seer a seer. (Rom. 5:3-5) Heela tseegh ga, Yehova ka a na mba ve suur sha a na la jijingi na, man msaanyol shin iember di gema ka vegher u ityamegh ki jijingi shon. (Gal. 5:22) Kwagh ne wase se u kaven er i hii ve Pasalmi 64:10 a kaa ér “orperapera una ember ken TER” yô.

Ka nyi i wase John ve a ze hemen u embere?

Shi kwagh ne wase se u kaven er i hii ve Diana man John mba se vande teren kwagh ve la tagher a mbamtaver kpa ve za hemen u lun saan saan her yô. Diana kaa ér: “M yer ken Yehova er wan ka nan yer ken ormaren nahan.” Er nan ve a fe ér un doo Yehova ishima? A kaa wener: “M nenge mer a nam agee sha er me za hemen u pasen kwagh a ahan zwa hanma shighe yô.” John kpa za hemen u pasen kwagh nduuluu shighe u de tom u ningir sha u yange u doo un yum la. A kaa ér ka kwagh u wase un kpishi je ne: “Hii ken inyom i 1998 i i nam tom u tesen ken Makeranta u Tsaase Mbashiren Tom la je, m gema henen kwagh sha tseeneke wam kpoghuloo hemba er m vanden eren la.” Shi a ôr kwagh na vea kwase na ér: “Kera je se vande keghen iyol u eren Yehova tom sha nyityô iantom cii, nahan kwagh la wase se mgem ne kera taver se kpishi ga. Se vaa afanyô ga cii.”

Mbagen kpishi kpa nenge a mimi u mkaanem ma ken Pasalmi 64:10 la. U tesen ikyav yô, anmgbian ugen vea kwase na yange ve er tom shin Betel u ken tar u Amerika hemba anyom 30. Maa i va hide i tindi ve ér ve za er tom u ikpur pania. Ve kaa jighilii nahan ér: “Sha gbaaôndo je, kwagh ka una doo u ishima man una va kera lu ga yô, ka i vihi u, u zungwe. Nahan kpa u saa zungwen gbem sha won ga.” Yange ngôôr ga je, ve tume ityough eren tom kwaghpasen vea tiônnongo ve. Ve kaa ér: “Yange se er msen se sôn kwagh u se soo la jighilii. Man er se nenge ser Yehova ungwa mbamsen asev yô, kwagh la na se iember tsung. Yange se za nyôr hen tiônnongo la ica gba ga maa mbagen kpa hii pania u eren, shi se zua a iorov uhar mba se lu henen Bibilo a ve shi ve lu vesen ken jijingi yô.”

“EMBER NEN GBEM”

U ôron kwagh sha mimi yô, ashighe agen ka i taver u lun a iember, nahan se ure. Kpa Yehova ngu taver se ishima sha mkaanem ma ken Pasalmi 64:10 mara. Shighe u se vôr je kpa, se fatyô u lun a vangertiôr ser mba ve lu ‘mbaperapera’ sha u tilen sha mimi zum u akaa a gem ken uma ve la cii vea “ember ken TER.” Bee kera yô, se fatyô u veren ashe keghen shighe u Yehova una va kure ityendezwa na i van a “Usha u he man tar u he” la. Shighe la, isholibo ia kera lu ga. Ior mba Aôndo cii vea ‘lu saan saan, vea ember gbem’ sha ci u akaa a una er sha ci ve la.—Yes. 65:17, 18.

Gbidye ase kwar tsembelee tsô u nenge er kwagh ne una lu yô. Hanmaor a lu gbang gbang shi hanma iyange wea nder yô, i taver we iyol, u lu a agee a eren tom. Akaa a ngise er u a vihin tsung la cii aa hungur we. Yehova kaa a vese jighilii ér “á kera umbur akaa a tsuaa la ga, man shi aa kera va or ken ishima kpaa ga.” Ior asev mba doon se ishima mba ve kpe la kpa se nenge a ve. Ior umiliôn kpishi a lu ve ken ishima hen shighe la er ngise lu mbamaren mba wankwase u lun anyom 12 u Yesu nder un shin ku la nahan. Bibilo kaa ér yange “saan ve iyol her je, ve gba ember tsung.” (Mar. 5:42, NW ) Ken masejime yô, hanmaor nana hingir “orperapera” sha hanma gbenda cii shi nana “ember ken TER” gbem sha won.