Bul ɓil ɓe

Bul kluuri wããren wo

HADGE 43

“Á kol ndo yaŋ kiŋkiŋ”​—de ɗeŋ maa hõn ne ?

“Á kol ndo yaŋ kiŋkiŋ”​—de ɗeŋ maa hõn ne ?

“[Jeofa] kol we yaŋ go ti ngeel ɓe keɗed, kol we yaŋ kiŋkiŋ, hã ẽgre yaŋ we, lag we yaŋ ciŋ ti glog tiŋ ma de booge kiŋkiŋ no”—1 PI. 5:10.

SIŊ 38 Jéhovah te rendra fort

KLUURI HADGE NO a

1. Baa joŋ diŋ mayse maa hã ẽgre ne jar maa ɓe maa ɓaan wo là?

 WÃÃRE Baa ngaɓ jar maa de deele wo doo jar maa de ẽgre wo nono. Amaa, koh jar maaga hay wo de ẽgre hay bay wo tum ko see ɓaara de ẽgre wa. Naa ko ba doo Waŋ Dafid ɗa, de ngar ngeel maapo wo á hay ko see ɓe de “ẽgre doo húulí nono” amaa de ngar ngeel maa tigriŋ wo lay mono, á “kal hãyge go lay” (Siŋ. 30:7, NWT). Koh de maaga Samsoŋ hay mbe de ẽgre debaŋ wer nenterse Baa mono, se hay de ko ge ga hay we diŋ ẽgre maa ni Baa ga no, se “kol go de hugli day [se] joŋ go doo je twar ma honla no ɓuy lay” (Kii. 14:5, 6; 16:17). Jar se de deelen hay wo de ẽgre diŋ werga Jeofa hã ẽgre ne haara.

2. Wer mayse ga apotre Pol wãã ga se go de hoo ẽgre lay, de ẽgre lay là (2 Korente wo 12:​9, 10)?

2 Apotre Pol hay de koge ga se hay de sãy ẽgre maa ni Jeofan ti lay (Jaŋ 2 Korente wo 12:9, 10). Doo jar yoo naa la ngaɓa lay mono, Pol hay yiŋ de re ceege wo debaŋ (Gal. 4:​13, 14) Day maapo, se hay de gayriŋ ne hẽn maa joŋ fẽn maaga á hay de sãy joŋge ɓe ti mono (Rom. 7:18, 19). De ngar ngeel maa tigriŋ wo mo lay no, se hay ko see ɓe go de caa jiili debaŋ, lan joŋ hẽẽne fẽn maaga se de hay yiŋ de ɓe ni mono (2 Kor. 1:8, 9). Ama de maaga Pol hay de hugli mono, se kol de ẽgre. De ɗeŋ maa hõn ne? Jeofa hay hã ẽgre maaga Pol hay bay de ɓe wa ne hẽne. Á kol Pol de ẽgre debaŋ.

3. Ɓil artikle sen la naa yiŋ ge jag ti wiigi jag maa hõn wo là?

3 Jeofa wãã ga se hã ẽgre yaŋ ne naa lay (1 Pi. 5:10). Amaa naa da’ ẽgre ɓen de lagge ye’ ye’ tu ga hase, say naa dur ɗa. Maa ngaɓ ge ɓe mono, naa wãã wee ti moter moda ɗa. Motern srog modan maaga á mo see peele. Doo sen no lay, jee ya’ modan kaŋ ɓaale ti accelerateur ɗa maaga á mo see peel lay. De maŋ sen lay , Jeofa go tum gorge maa hã ẽgre maaga naa de sãy ɓe ti ne naa, amaa naa mo hay dur maa yããge ɓe. Jeofa hã mayse ne naa maa kol naa de ẽgre là? Day naa mo hay joŋ may maa da’ ẽgre sen là? Naa da’ yiŋgi jag ti wiigi jag sen wo de ko ɗeŋ maaga Jeofa hã ẽgre ne jar maa ɓil Bible po wo swa’a:—Profet Jonas, Mari, man Yeso, lan Apotre Pol. Naa ko maaga Jeofa de hã ẽgre ne sedeewa ɓe maa ti wur maa ni naa wara doo maa ɓaa wo le na hãgelà yaŋ lay.

TOSGE WO DE FRUGGI NEN WÃÃRE BAA HÃÃ WO ẼGRE NE NAA

4. Naa da’ ẽgre maa ni Baan na da’ge là?

4 Ɗeŋ maa boŋ ga naa da’ ẽgre Jeofa diŋ de ya’ge see naa see ɓe nen tosge. Jeofa yiŋ jag ne naa ti tosge naa wo de hã “ẽgre maa de daŋ ẽgren ɓuy” ne naa (2 Kor. 4:7). Naa joŋ de ẽgre pa diŋ de maaga naa jaŋ wããre Baa lan naa ɗig ti ɓe de woore mono (Siŋ. 86:11). Wããre maaga Jeofa wãã ne naa ɓil Bible de “ẽgre debaŋ” (Heb. 4:12). De maaga naa tos Jeofa lan naa jaŋ wããre ɓen we lay no, naa da’ ge ẽgre yaŋ maa dur ren wo, maaga naa mo hay de fruygi noga maa bag jag joŋre po maa de gayri go. Naa ko maaga Jeofa hã ẽgre ne Profet Jonas mo ɗa.

5. Wer mayse ga profet Jonas hay de sãy coɓge ti là?

5 Profet Jonas hay de sãy coɓge ti. Á hay ɗee do joŋre maa de gayri ga Jeofa hay hãn ne hẽn mono. Ɓo’ ge ti ɓen so, se hay le’ bas naw ɓe go nen leege maa kluu, lan le’ kaŋ taw jar maa ti jeŋ ɓe ɓil dagen wo pa. De maaga à ɓo’ wo go nen bii mono, á da’ see ɓe ti ngeel maaga se hay da’ see ɓe ni ti boŋ ga—nen suŋgi ɓil cee maa kluu. Nday ɗig na ga á hay joŋ see ne Jonas na joŋge ne? Hay gorge maaga se húu wo go ni? Mbala maapo ga hay wii jag see ɓe ga Jeofa go na de men se ge? Jonas joŋ hay da’ see ɓe go de daŋ jiili debaŋ.

De maaga naa yaŋ nen re maa de gayri no, naa joŋ doo profet Jonas ne na joŋge là? (Ko paragraf 6-9)

6. Doo maaga à da’ ɓil Jonas 2:​1, 2, 7 ne mono, mayse hã ẽgre ne Jonas de maaga á hay le ɓil cẽẽ mo là?

6 Jonas hay joŋ na may maa da’ ẽgre de maaga á hay da’ see ɓe wo go nen bon mo ne? Taŋgu ɗa, á hay tose Jeofa (Jaŋ Jonas 2:1, 2, 7). Koh de maaga á hoo ɓe sug ti wããre maa ni Jeofa ga laybla’ no, Jonas hay go de bawge jag jiili ɓe ga Jeofa co’ sug tosge se de ferti gesiŋ, lan de ko ɓlagge ɓe no. Jonas hay ɗig ti wããre Baa pa. Wer mayse ga naa wãã sen ne? Tosge ɓe maa ɓil Jonas 2 de dogge diŋ tee wããre maaga naa da ɓil siŋ wora. Naa ngaɓ ba Jonas 2:2,5 de Siŋ wora 69:1; 86:7 ɗa. Sen go tinoo tu ga Jonas hay go de ko wããre sen wo de woore tu. De ɗiggi ti wããre sen wo de maaga á hay nen bon mono, se hay hã bawge go ne hẽn jag jiili ga Jeofa kay se yaŋ. Go blam hãã, Jonas da’ see ɓe wo go de ɓo’ge ciŋ ti ngeel de heeg lan se hay go gorge maa bag jag joŋre maaga Jeofa hãn ge ne se peel mo pa no—Jonas 2:10–3:4.

7-8. Hẽnbe po ɓi sir Taywan da’ ẽgre de maaga á jag bon na da’ge là?

7 Saɓlaŋ Jonas kay naa de maaga naa yiŋ we de wer re wo sar sar ngaɓa no. Naa ko ba maaga á kay Zhiming, b hẽn naa po wo Taiwan, ga ceege po hay joŋ bon ɓe debaŋ mo ɗa. Ciŋ ti sen ni pa mono, á hay durgi do joŋge bon maaga jar maa liŋni ɓaara hay wo joŋ bon ɓe wer hãge ɓil ɓe ti Jeofa pa. Á soɗ re sen wo na soɗge ne? Wer tosge wo de fruggi nen wããre Baa, se da’ ẽgre do Jeofa. Á wãã ga “day maapo de maaga ren a we no,” se ko see se go de caa jiili debaŋ nen maaga fruggi nen wããre maaga se boŋ se joŋ ba do se ga so ɓuy yaw.” Amaa se laa do go ga, ɓe tum kiɗ kayge maani Jeofa no. “Taŋgu, á wãã ga: ndi tos Jeofa, blam ndi ‘waa siŋ maa ti twaywaŋ wo. Day maapo ndi ‘waa ne swee swee hã nen maaga jiili se woo. Blam ndi tõõ wer frug nen wããre Baa kay so.”

8 Zhiming da’ ẽgre maa soɗ re maa de gayrin wo wer fẽẽre maaga á da’ ti fruggi nen wããre Baa maaga á boŋ ɓe mono. Sen ngaɓ la diŋ doo wur maaga á hay de sãy mbuggi ti, ga dogta wii ga wer maaga cíi bay de kããge see ɓe wa mono, á joŋge de sãy co’ cii see. De suŋ taŋgu wur maaga à mbugn yaŋ mono, se hay jaŋ wããre maa ti mãygeman naa po ga à hay mbug ne lay. Globule rouge maa ni mãygeman naa hay bay de kããge wa dedaŋ maa ɓen yaw, amaa se laa dayge yãã ciin ga. De sen ɓuy se da’ pẽẽge ɓe go. Saɓlaŋ ɓe kay Zhiming maaga á mo oo de deele jag re se no.

9. Hayga re yaŋ wo go de raw ẽgre ɓo no, ndo joŋ diŋ mayselà? (ko foton lay)

9 Ndo ko see ɓo we go ti boŋ de caa jiili debaŋ nen re, nen maaga ndo kãã maa wãã ɗiggi ɓo go ne Jeofa nen tosge ga so yaw? Noga ndo ko see ɓo go de hoo ẽgre maa frug nen wããre Baa yaw? Kaŋ go ti ɓo ga Jeofa de ko re maaga ndo nen ɓe de woore. Koh ndo mo tos ba wo ne mẽ’ kay koɗ no, ndo joŋ go de bawge jag jiili ɓo ga á hã ẽgre maaga ndo de sãy ɓe ti dera ne ndo (Efe. 3:20). Hayga ceege maa see ɓo noga nen ɗiggi ɓo maŋ wo jag ɓo we go see jaŋge wo de fruggi nen wããre Baa no, ni ndo laa Bible wo de kefter maa audiyo wo. Ndo mbo nen laa siŋ naa po boŋ noga ko videyo ɓil jw.org pa. Hayga naa yaŋ tos Jeofa lan yaŋ kiɗ yiŋgi jag ti ɓe ɓil fẽẽre maa ti nenterse maaga á hã ra ne ndo no, ni ndo de ɗe ge ɓe le maaga á mo kol mo de ẽgre.

NAA DA’ ẼGRE SEE HẼẼRE NAA WO

10. Hẽẽre naa coɓ wo nen naa na coɓge là?

10 Jeofa joŋ joŋre de hẽẽre naa wo maa coɓ naa. Á wo diŋ “kããge coɓge nen maa kluu” de maaga naa yaŋ nen re maa de gayri noga naa yaŋ durgi maa bag jag joŋre po maa de gayri go no (Kol. 4:​10, 11)[NWT] Naa joŋ de sãy barge ti debaŋ de maaga naa yaŋ nen ‘re’ maa de gayri wo no (Jõõ. 17:17). De maaga naa ko see naa we go de hoo ẽgre no, hẽẽre naa kay wo naa de fẽẽre, nen ɗiggi, lan ti nenterse. Ko maaga Marie, man Yeso da’ ẽgre se hẽẽrebe wo mo ɗa.

11. Wer mayse ga Mari hay de sãy coɓge ti là?

11 Marie hay de sãy da’ ẽgre ti maa joŋ dage Jeofa. Ɗig ba ti wur maaga ɗeŋ maa nen ɓe hay yeeɗ nen ɓe go blam peele maa kluu maaga jee peele Baa Gabriel men ne hẽn do mo ɗa. Á hay bay de da war wa ɗa. Amaa se hay da’ see ɓe de ɓiili. Á hay bay de ko maaga à gẽẽ mbarga gẽẽge la wa, amaa joŋre hay de hãge ne hẽn do maa gẽẽ mbarga maaga hay kol ge Messie. Day wer maaga á hay bay de suugi de jee twar ti boŋ wa ɗa, day á de hay naa wer ɓiili ɓe ne nday ɓe Josef na naage là?—Lug 1:26-33.

12. Doo maaga à da’ ɓil Lug 1:​39-45 ne mono, Mari da’ coɓge maaga á hay de sãy ɓe ti na da’ge là?

12 Marie da’ ẽgre na da’ ge maa bag jag joŋre maa kluu maaga se hay bay seeɓaa joŋge ɓe wa mo ne? Á wii kayge do jare. Á wii Gabriyel ga á mo naa wer joŋre sen wo ne see de peel ni mẽ’ ɗa (Lug 1:34). Go blam mẽ’, á kal rawge deparday ɓi “leege maa ti húulí” wo wo ti prog Jude hee jag ne mãy pan ɓe Elisabed. Raŋge sen hay see debaŋ. Elisabed joŋ suse’ ne Marie lan Jeofa hã nenterse ne hẽn maa wãã profesi po ga jor glog see ti mbarga maaga Marie biŋgi yaŋ mono (Jaŋ Lug 1:39-45). Marie wãã ga Jeofa de “ẽgre maa ɓod jag joŋre ɓen wo go de do ɓe” (Lug 1:46-51). Wer Gabriyel wo de Elisabed, Jeofa coɓ Marie.

13. Mayse hres de maaga mãygemanbe po wii kayge do hẽẽrebe wo là?

13 Doo Marie ne lay, ndo da’ coɓge yaŋ see hẽẽre naa wo lay. Dasuri, mãygemanbe po Bolivi, hay de sãy coɓge maa de maŋ sen ti lay. De maaga à da ceege po ga go de woge ne pan ɓe see maa iigi ɓe yaw mono, Dasuri yãã de dage ɓe ga se soɗ ɓe ne yaŋ (1 Tim. 5:4). Sen hay bay gus ne hẽn wa hase. Á wãã ga : “Ɓaale ngaɓa, ndi hay ko doo ga á soɗ do ɓi ga so nono”. Day á kiɗ ɓe kayge we? Á wii kayge taŋgu ga. Á wii ga “Ndi hay bay de sãy gay hẽẽrebe wo ti wa”, lan se wãã ga: “Se ɗig maa sen ga ‘diŋ Jeofa ga hã ge kayge maaga se de sãy ɓe ti yaŋ ne se.’ Amaa ndi wo koge blam ga de maaga ndi caa see ɓi we go de jar lan no, se ya’ re maa see sen yaŋ ɓe go de see se tu (Jõõ. 18:1). Dasuri maŋ ga se mo yer wo ne bar se maapo wo maa sii re maa see ɓen ne hara. Á wãã ga: “Wããre kãã maa ngaɓ coɓge maaga hẽẽre ɓi coɓ wo ndi mo ga hase. Á nduu wo de rege ne ndi ti laptale, lan jaŋ wo verse maaga coɓ nen ɓi ne ndi. Maaga jobo de koge ga se bay boŋ se wa mokay, ɗiggi maa de suuli de daŋ sen bay wa. Naa diŋ ɓil feele maa kluu maa ni Jeofa no, ɓi feele maaga jar maa ɓil ɓen wo go de gorge maa coŋ do mo, maa raage ti jeŋ ɓo, lan maa durgi ti jeŋ ɓo.”

14. Wer mayse ga naa mo yãã kayge jar maa peel tayge wo là?

14 Ɗeŋ po boŋ yoo maa tigriŋ wo ga Jeofa hã ẽgre ne naa de ɓe diŋ de jar maa peel tayge wo. Á wo diŋ kado maaga á joŋ joŋre de ɓaara maa coɓ naa, lan maa woo jiili naa lay (Esa. 32:1, 2). Wersen so, de maaga ndo yaŋ go de caa jiili no, sii re maaga ndo go de caa jiili ti ɓe ne jar maa peel taygen wo no. Yõõ ti maa yãã kayge ɓaaran wa. Diŋ wer kayge ɓaaran ga Jeofa kol ndo de ẽgre.

ƊIGGI MAAGA NDO DE KAŊGE TI NAW MAA WOORE PEELN COƁ MO YAŊ

15. Krétiyẽ wo ɓuy wo de kaŋ ɗiggi gor maylà?

15 Ɗiggi gorge naw maa de woore peel ga naa da’ ɓil Bible hã ẽgre ne naa debaŋ (Rom. 4:3, 18-20). Krétiyẽ maa po wo de gorge maa joŋ naw ɓaara tumn wo go diŋ ciŋ, maa po wo de gorge maa joŋ maa ɓaaran diŋ gesiŋ la ti paradis lay. Kaŋge ɗiggi gor naw maa peel de wooren hã ẽgre ne naa maa soɗ bon wo no, maa sii wããre maa de cõõren go, lan maa joŋ joŋre maa tigriŋ wo ti tayge naa no (1 Tes. 1:3). Kaŋge ɗiggi gor naw maa peel sen hay hã ẽgre ne apotre Pol lay.

16. Wer mayse ga apotre Pol hay de sãy coɓge ti là?

16 Pol hay de sãy coɓge ti. Ɓil kefder ɓe maaga á ɓo’ wo ne jar Korente wo mono, á ngaɓ see ɓe doo mopo maa de booge de pãy ga ig mbuggi ga nono. Á hay de ‘cwẽdge,’ hay nen ‘lawge,’ hay ‘joŋ bone,’ lan à ‘hay bagge ɓe gesiŋ.’ Nen naw ɓen ɓuy se hay nen re (2 Kor. 4:8-10). Pol yer wããre sen wo ti seele misiyoner ɓe maa de swa’ no. Blam maaga á yer wããre sen wo mono, se yiŋ de bon maa tigriŋ wo pa. Ngaɓa tay ne hẽn ti ma’ge, à baa ne, le’ go nen maaroge, lan à ma’ jag ɓe ti daŋgay.

17. Doo maaga à da’ ɓil 2 Korente wo 4:​16-18 ne mono, mayse hã ẽgre ne Pol maa soɗ bonn wo là?

17 Pol da’ ẽgre maa durgi diŋ de kaŋ ɗiggi ti naw maa peeln ga se de gorge ɓe mono (Jaŋ 2 Korente wo 4:16-18). Á wãã ne jar Korente wo ga koh hõõgesee se mo hay ba go “de carge see mẽ’ mẽ’ẽ,” se men see se go laa do gesiŋ ga. Pol kaŋ ɗiggi diŋ ti naw ɓe maa peel no. Kaŋge ɗiggi ɓe gor naw maa peel de woore ciŋn hay de “daŋ bon maaga [se] de joŋge ɓe mono.” Pol hay ɗiggi ti naw ɓe maa peel de woore no, day wersen hay “coor[ge] defay tum tum.”

18. Kaŋge ɗiggi ti naw maa peel de wooren coɓ Tihomor wo de jar ni ɓe na coɓge là?

18 Kaŋge ɗiggi gor naw maa peel de wooren hã ẽgre ne hẽnbe po ga à ɗen ga Tihomir, ɓi sir Bulgari. Kiŋgi go wara mbage, hẽn ɓe maa klee ga à ɗen ga Zdravko joŋ agsidaŋ, day se húu go. De ngar ngeel po ta’ mono, Tihomir joŋ nen lawge debaŋ. Maa da’ coɓge jag re sen mono, saara de wãy ɓe, lan weel ɓaara, hay ɗig wo ti birgi húulí wo le go no. Á wãã ga: “Wùr ndal ti ngeel maaga wùr yiŋ ge de Zdravko ni mono, ti rege maaga wùr joŋ ge ne hẽn mono, ti jar maaga wùr ɗe ge ra le ti wur maaga à yãã waare ɓe taŋgu tu mono, lan ti fẽẽre maaga joŋ wo ti wur maa blam taw wo no, ga wùr sii ge ra ne hẽn mono.” Tihomir wãã ga kaŋge ɗiggi gor naw maa peel de wooren kay feele se maaga saara mo hay tum soɗ bon wo no, lan gor wur maaga Jeofa bir gi hẽn sen le go mono.

Ndo jõn joŋge maa ko see ɓo wo go ti sir maa defayn là? (Ko paragraf 19) c

19. Ndo joŋ diŋ mayse maa ya’ hãge ɓil ɓo ciŋ ti fẽẽre maaga Jeofa joŋ ra ti naw maa peeln là? (Ko foton lay)

19 Ndo joŋ joŋge maaga ndo ya’ wer kaŋ ɗiggi ti naw maa peel de wooren là? Ko ba ɗa, hayga ndo yaŋ de kaŋ ɗiggi ti tenen maa tumn no, ni ndo jaŋ wããre ti fẽẽre maaga joŋ ge wo ti patadis mono, lan ɗig ti ɓaara (Esa. 25:8; 32:​16-18). Ɗig ti maaga naw maa ɓil sir maa defayn joŋ ge na ẽlà mono. Ko see ɓo wo go ni. Ndo de koge diŋ wose ne? Sug ɓo de laage diŋ mayse ne? See ɓo de joŋ moge joŋge ne? Maa koge ga paradisn joŋ ge de maŋ mayla mono, ko foto maa ɓil kefder naan wo ga ngaɓ wo paradisn mono, noga ko videyo “le monde nouveau,” “Juste à notre porte,” lan “Imagine ce jour.” Hayga naa yaŋ tum far wur maa ɗiggi ti sir maa defayn no, re maa see naan joŋ wo diŋ maa “naw po rab koɗe, lan mẽ’ mẽ’ koɗ lay” (2 Kor. 4:17). Ɗiggi maa de woore ti naw maa peel ga Jeofa hã ne ndo, hã ge ẽgre yaŋ ne ndo maa soɗ bon wo.

20. Koh de maaga naa ko mbe see naa go de gayri mo laybla’ no, naa da’ ẽgre na da’ge là?

20 Koh de maaga naa ko mbe see naa go de gayri laybla’ no, “de tayge de Baa mono, [naa] naa mbe blum yaŋe” (Siŋ. 108:13). Jeofa go de hã fẽn maaga ndo de sãy ɓe ti maa da’ ẽgre. Wersen, de maaga ndo yaŋ de sãy kayge ti maa bag jag joŋre po go, maa soɗ bone, noga maaga ndo mo hay tum de fruygi no, wãã ɗiggi ɓo ne Jeofa nen tosge, lan ni ndo kiɗ yaŋ ɓen wo de fruggi nen wããre Baa maaga ndo boŋ ɓo. Yãã coɓge nen maaga a le see hẽẽreben mono. Hay tum far wur maa ɗiggi ti naw maa de woore peel no. Doo sen ne kay se “kol wee de egre wer eegre ɓe ma de togoɗge no, nen maga nday mo hay de lagge ngiŋ ɗaw see ɓay ti naw tum ɓuy, soɗ re mayse la ɓuy” lay—Kol. 1:11.

SIŊ 33 “Jette ton fardeau sur Jeofa”

a Ndo ko re wo go de raw moge do bone, noga do joŋre po maaga ndo ɗig ga bay de ngar ɓo wa? Artikle sen la kay mo yaŋ. Naa ko maaga Jeofa kay naa na kayge la yaŋ, lan maaga naa joŋ diŋ mayse maa da’ kayge ɓen la yaŋ lay.

b À coor ɗuu maa po wo.

c NAAGE WER FOTO MAA TI: Mãygemanbe po go ndigriŋ, de ɗiggi ti fẽẽre maaga Bible bgaɓ ga Baa joŋ ge ra yaŋ mono. Á de ko videyo siŋ wo maa ya’ wer ɗiggi de peel ni ti sir maa defay no.